Høyringsbrev frå det nasjonale nettverket for litteratur i Den kulturelle skolesekken

Nasjonalt nettverk for litteraturen i den kulturelle skolesekken ”Littnett”

Det nasjonale nettverket for litteratur i Den kulturelle skolesekken (Littnett) består av litteratur produsenter på fylkesnivå, og ble offisielt åpnet av Randi Øverland den 14.feb.2006. Littnetts målsetning er å styrke litteraturen i Den kulturelle skolesekken.

Høringsbrev – ”Bibliotekreform 2014”

Strategier og tiltak under Målområde 1

1.5 Videreutvikle Kultur- og litteraturformidlingen i bibliotekene

Tiltak: Sette av nasjonale midler til produksjonsstøtte og litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken (DKS)

Beskrivelse: Det er behov for en nasjonal satsing på litteraturformidling til barn og unge i Den kulturelle skolesekken. DKS har utløst sterkt økende etterspørsel etter profesjonell litteraturformidling. Folkebibliotekene skal utvikle sitt tilbud innen litteraturformidling som del av DKS. Det er behov for nasjonal satsing på dette området der både forfattere, bibliotekarer og andre formidlere kan inngå. Litteraturproduksjonene kan utvikles i et tverrfaglig samarbeid med andre kunstformer og -uttrykk som får nasjonal støtte gjennom DKS. Med nasjonale midler kan også litteraturformidlingen i DKS få mulighet til kvalitetsutvikling på linje med de andre kunstuttrykkene.


Tidsperiode: 2008- 2014

Operasjonelt mål: Nasjonale midler til produksjonsstøtte og litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken skal være avsatt på statsbudsjettet for 2008.


Littnetts kommentar til forslaget:

Littnett ser på litteraturformidling til barn og unge som en samfunnsoppgave. Littnett mener at det er behov for en statlig aktør som kan styrke, samordne og kvalitetssikre litteraturformidlingen i Den kulturelle skolesekken. Litteraturen i Den kulturelle skolesekken kommer innen år 2014 til å måtte forholde seg til barn og unge fra 0 til ca 20 år. For å oppnå større likhet i litteraturformidlingen for alle barn i Norge må Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet sikre og utvikle samarbeidet mellom skolesektoren og kultursektoren på alle nivå.

Nasjonal satsing

Littnett er positiv til at det foreslås en nasjonal satsing på litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken. Dagens ordning forutsetter at fylkeskommunene og kommunene finansierer litteraturformidlingstilbud i DKS. Vi anser dette for å være i strid med de overordnete mål til DKS. For å kunne iverksette en nasjonal satsning på litteraturen i Den kulturelle skolesekken, må en statlig institusjon pålegges oppgaven. Fraværet av en statlig institusjon som samordner de ulike tiltakene har medført at litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken i dag er fragmentert, tilfeldig og enkelte steder fraværende.

Økt samarbeid mellom aktører
Litteraturformidling til barn og unge preges av opprettholdelse av tradisjonelle sektorgrenser med liten informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene. Vi har behov for et sektorovergripende samarbeid mellom flere faggrupper for å styrke litteraturformidlingen. Behovet for en helhetlig tenkning og langsiktig strategi mellom aktørene innen litteratur- og bibliotekområdet er nødvendig. Ressursene mellom ulike faggrupper må utnyttes bedre og de faglige nettverkene som eksisterer må benyttes på en langt mer strategisk måte enn tidligere. For å oppnå målsettingen om en nasjonal satsing på litteraturen i Den kulturelle skolesekken, er et økt samarbeid mellom skole- og kultursektoren en viktig forutsetning. Litteratursatsingen i skolen er preget av to ulike statlige ”prosjekter”, Gi rom for lesing og litteraturen i Den kulturelle skolesekken. Skal man lykkes med å styrke litteraturen i Den kulturelle skolesekken, må samarbeidet mellom Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet på området styrkes.

Helhetlig litteraturpolitikk:
For å unngå at tilfeldighetene og markedskreftene styrer utviklingen av litteraturformidlingen for barn og unge, er det ikke bare behov for en nasjonal aktør, men også for en utredning av litteraturfeltet for barn og unge. I dag er det mange aktører som driver med litteraturformidling og få som driver med veiledning, kompetansebygging og kvalitetssikring. Vi viser til Danmark som ved Kulturministeren har nedsatt et utvalg som har målsetningen å styrke litteraturformidlingen til barn og unge. Vi oppfordrer Kulturministeren og Kunnskapsministeren til å ta litteraturformidling for barn og unge på alvor ved å utvikle en helhetlig litteraturpolitikk på området.


Faglig styrking:

Det er behov for en faglig utvikling og tenkning rundt litteraturdelen i den kulturelle skolesekken på akademisk nivå. Metodikk og en teori å bygge metodikken på, er stikkord. Derfor er det viktig å sørge for at litteraturdelen i den kulturelle skolesekken får plass særlig innenfor lærer- og bibliotekarutdanningen. I tillegg trengs fora der ulike aktører kan møtes og få faglig input og inspirasjon.

Litteraturdelen i den kulturelle skolesekken er ennå ung og uerfaren på scenen. Den tradisjonelt nære tilknytningen mellom litteraturfeltet og skole, lesing og læring, preger ennå faget litteraturformidling. Litteraturfeltet trenger tid på å finne former som innebærer god performance, samtidig som litteraturens egenart ivaretas. Det er bl.a. nødvendig å gå opp noen grenser i forhold til cross-over-produksjoner.

Avsluttende merknader:

Littnett mener at det ikke er til strekkelig å sette av nasjonale midler til produksjonsstøtte og litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken. Littnett mener at litteraturen i Den kulturelle skolesekken på nasjonalt nivå må forankres i en statlig institusjon for å sikre kvalitet, bredde og ikke minst kvalitetssikring av de ulike litteraturproduksjonene. En statlig institusjon vil kunne styrke nettverksbygging overfor fylkeskommunen og kommunene, drive samarbeide med sentrale aktører og styrke kompetansen til litteraturprodusentene og i skolesektoren.